Groove - original article

Rural jazz
Tekst: AUDUN REITHAUG RASMUSSEN



In the Country:
This Was the Pace of My Heartbeat (2005)


Ut på tur, i villmarken. Hvor kan vi gå? Først til en beverdemning i en skogsbekk, så traske videre til en allé hvor trekronene danner himmeltaket. Ute i det åpne landskapet igjen kan bare fuglene se oss. Stillhet, ro, grønt og fint, kanskje med en tordensky i sikte. Vi vender nesen hjemover igjen. Kanskje ender turen i nærheten av 0883 Oslo, Brekke gård? Der sløver vi i lyngen til lyden av Händels Laschia ch'io pianga. Hjertet banket like sakte og stødig hele turen, selv når vi måtte anstrenge oss for å komme over bekken og gjennom det tette krattet. Denne magiske følelsen av harmoni med naturen ønsker In the Country å formidle med debutplaten sin.

Den urbane jazzmusikken som alltid har vært preget av asfaltjungelens pulserende liv, har nok en gang flyttet ut på landet. Denne av-urbaniseringen har nordmenn som Jan Garbarek tidligere stått i spissen for, men da havnet jazzen oppe på fjellet. In the Country tar jazzen ut på landet og inn i skogen. De stripper den for dens vanlige kjennetegn, og benytter seg av elementer fra så vel singer/songwriting som klassisk musikk. De tar utgangspunkt i det klassiske pianotrioformatet, føyer til vibrafon, pauker og autoharpe, ja til og med litt ordløs vokal samt litt elektronikk.

Musikken er stillferdig, langsom, meditativ og vakker. Lange klanger fra skingrende cymbaler, prepareringsteknikker som varierer flygelets klangfarge og vibrafonoverdubbing definerer In the countrys sound. Disse enkle virkemidlene skiller bandet fra annen pianotriomusikk i feltet mellom pop og jazz. Et felt blant annet Tord Gustavsen og Esbjörn Svensson Trio opererer innenfor.

Musikerne i bandet, Morten Qvenild, Roger Arntzen og Pål Hausken går for tiden på Norges Musikkhøgskole, hvor de tar en master i ensemblespill med dette bandet. Selv om dette er høyt utdannede musikere med et enormt repertoar av virkemidler, holder de seg allikevel ikke for gode til å gjøre musikken enkel, men effektfull.

Qvenild har gjort seg bemerket med flere band. Han prøver å hente det beste fra disse og bruke det i denne trioen. Det er mulig å betrakte musikken til In the country som en kulminasjon av Qvenilds andre prosjekter. Han skriver låter og bruker elektronikk slik han gjorde det med Susanna and the Magical Orchestra. Han spiller en låt han skrev for Jaga Jazzist, Aerial Dark Bright Round fra the Stix. Noen inspirasjoner fra den siste Shining-plata er også hørbare, spesielt Viggo, med sin tunge tretakt og vokal. At Qvenild har hørt mye på klangflatekomponister fra forrige århundre preget siste plate fra Shining, og kan også høres her på Where Can We Go.

In the Country tar deg med en tur på landet, hvor få jazzmusikere har gått før. De følger ingen sti, men lager sin egen. De fører deg inn i et landskap du har sett før, men de får deg til å se det med nye øyne, og du visste ikke at det var så skinnende, magisk og vakkert.

 
Publisert : 05.04.2005