Universitas- original article

Søndagstur på landet
Tekst: BETTINA KAVLI


Da jeg var liten våknet jeg ofte til lyden av Beethovens skjebnesymfoni på søndager. Det kunne være et vel kraftig møte med en ny dag for uthvilte barneører. Men senere har jeg skjønt; en anelse klassisk på en søndag morgen skader ingen.

Det var dette som slo meg da jeg hørte This was the pace of my heartbeat første gang. Søndagsmusikk. Musikk å fordøye en uke med. Piano og bass, et snev av elektronika, lokalisert et sted mellom pop, jazz og klassisk. Akkurat passe krevende, musikk som tar passelig med plass i tid og rom. Kan man godta disse premissene er In The Country lett å like. Til tider intenst og svulstig, andre ganger lyst og vakkert. Den sjarmerende og lett rølpete korbaserte «Viggo» bygger opp mot finalen, en knallfin tolkning av Händels «Laschia ch´io pianga».

Pianist Morten Qvenild har tidligere i år sanket Spellmenn med The National Bank og med Solveig Slettahjell. Med denne platen har han trådd frem i lyset. Og jeg tenker at Qvenild og In The Country har laget akkurat den platen de ville: Stødige musikere har unngått å bli pretensiøse. This was the pace of my heartbeat er ikke laget for å imponere, men for å behage, for eksempel på en søndag.


Publisert: 13.04.05