Vårt land - original article

Den nye stillheten
Tekst:ARNE GUTTORMSEN


Radioen trenger ikke pausesignaler lenger. Har ikke radiofolkene noe å si, sier de det likevel. Om du gir Morten Qvenild, Roger Arntzen og Pål Hausken dine pauser, vil du motta viktige signaler.

I gruppen In the Country har de funnet sammen i selve inderlighetens hvilepuls. Når CD’en This was the pace of my heartbeat toner ut etter en rekke spor signert pianisten og vibrafonisten Morten Qvenild, er det i et kjært tema fra Händel(!) spilt så levende langsomt at den fyller tiden lenge etter at drivverket i spilleren har stanset.

Intimt. Ting tar tid, og de tre unge musikerne tar varsomt på alle tingene. Når Pål Hausken spiller sine instrumenter, er det som han henter dem inn i det intime rommet mellom seg og oss lyttere. Han viser oss rytmene og tingene som frembringer dem og lar oss kjenne dem slik at musikken berører oss nærmest i bokstavelig og overført betydning.

Få anslag. Pianoet har slaginstrumentets begrensning. Når hammeren har truffet den stramme strengen, er dramatikken over; tonen er dømt til å dø. Qvernild bruker få anslag, han røper ingen oppdrevet pianoteknikk, men setter mye på spill. Lytt til sporet «0833 Oslo» og den påfølgende «Aerial Dark Bright Round» og du vil motta et viktig signal: Stillheten er den nye styrken i norsk jazz.

Publisert : 26.05.2005