Aftenposten, Oslopuls - original article


Trio med egenart
Tekst: ARILD R. ANDERSEN

KONSERT:
LIVE PÅ MONO/PÖNK (Oslo) 10.desember 2006

oslopuls.no mener:


De er sent ute med slippkonsert i hovedstaden, men vi venter gjerne på det vi allerede kjenner som svært godt.

Det ligger et tydelig jazzspor til grunn for In The Countrys musikk, men trioen holder seg ikke nødvendigvis i sporet. Morten Qvenild, Roger Arntzen og Pål Hausken gir vemodig oppdrift og holder sørgmodigheten med lys. De viser raushet og inkluderer populærmusikkens stilmarkører til avdempet fest. På scenen er de frigjort fra platestudioets presise lydgrep, og låtene får et strøk som skaper ny mening og interesse. Unge Qvenild er lite selvhøytidelig og guider oss gjennom kvelden med hyggelige kommentarer og små historier. "Ashes To Ashes" er full av fotnoter til en uutgravd blues, og det er gjerrigheten hos disse musikerne som gjør uttrykket rikt. Både Arntzen og Hausken mestrer kunsten å knipe igjen med bass og trommer, og denne evnen gir kontrast til den eruptive kraften In The Country heller ikke er fremmed for å vise. De spiller mest fra nylig utgitte "Losing Stones, Collecting Bones", men plukker også fra "This Was The Pace Of My Heartbeat". Det er en opplevelse å bli trukket inn i deler av dette stoffet. Når fløyel yter motstand, kan musikk høres slik ut!

De synger "Viggo", og sangen mangler Sølvguttenes rene vesen, men den setter i gang en streng som er festet i det genuint menneskelige. Den intime scenen på Mono står godt til skjørheten i uttrykket og pianist Qvenilds forsiktige lek med melodilinjene. Tiden går fort i samvær med velformulert egenart. Nå synger samme Qvenild "Don't Walk Another Mile" og minner mer om Will Oldham enn Carla Bley, uten å ligne nevneverdig på noen av dem. In The Country er på sporet av seg selv.


Publisert : 11.12.2006