| 
    Nettavisen/ 
        TV2 - original 
        article   
       
         
        Å hoppe etter Ruud 
        Tekst: TOR HAMMERØ 
         
         
          
        Morten Qvenild har etablert seg på aller 
        høyeste nivå her hjemme. Under Kongsberg Jazzfestival var 
        han på scenen med Susanna Wallumrød. Foto: Stein Hofve 
         
        Birger Ruud introduserte verden for Kongsberg-knekken – 
        nå kommer Morten Qvenild med Kongsberg-sounden. 
         
        (SIDE2): Birger Ruud satte Kongsberg-navnet ettertrykkelig på idrettens 
        verdenskart på 30-tallet. Morten Qvenild kan gjøre det samme 
        innen musikkens verden. 
         
        Til tross for at Kongsberg-gutten Morten Qvenild ennå ikke har runda 
        30 år, så har han for lengst etablert seg på aller høyeste 
        nivå her hjemme. Om det har vært med band som Jaga Jazzist, 
        med Solveig Slettahjell, med ”supergruppa” National Bank, 
        med sin lærer Jon Arild Eberson (ja, ja, ja, ja¿..), med 
        Susanna & The Magical Orchestra (sistnevnte er Qvenild) eller med 
        sitt kanskje aller største hjertebarn, trioen in the country, så 
        har Qvenild vist og fortalt oss at det ikke finnes noen sjangergrenser 
        i hans musikalske univers – det finnes bare god musikk. 
         
        Da Qvenild fikk hjembyens store pris under fjorårets festival, mente 
        mange at tida allerede var overmoden. Qvenild bestemte seg raskt for at 
        han skulle benytte anledninga til å presentere mye ny musikk som 
        takk for utmerkelsen og den overfulle og svært så heite Smeltehytta 
        tok i mot sin egen sønn og hans musikk med åpne sinn og åpne 
        armer. 
         
        Sammen med vennene sine i in the country, Roger Arntzen på bass 
        og Pål Hausken – i følge Qvenild Rennesøys største 
        sønn – Andreas Mjøs fra Jaga Jazzist på vibrafon 
        og gitar og Susanna Wallumrød på vokal på noen låter, 
        tok Qvenild oss med på ei reise i sin vakre og underfundige verden 
        på cirka to timer. Vi blei servert usedvanlig personlig og melodisk 
        musikk – uten unntak av det vakre slaget, men uten at den blei søtladen. 
        Vi fant impulser fra både blues og gospel og noen ganger gikk tankene 
        til universet som Keith Jarrett skapte på 70-tallet og som Esbjörn 
        Svensson – som forlot oss i ei tragisk drukningulykke for en knapp 
        måned siden – skapte sin helt egen versjon av det siste tiåret. 
         
        Nå er Morten Qvenild i ferd med å skape sitt usannsynlige 
        univers som samtidig er lett, men distinkt og som også er monumentalt 
        og stort. Det er mye sakte bevegelse i musikken til Qvenild – med 
        luft og pauser – som gjør at vi blir invitert inn og gis 
        plass til å ta den inn der og da. 
         
        Morten Qvenild avslutta med å synge sjøl i nok en sterk ballade 
        der han blant sang om at dette var hans måte å forlate oss 
        denne kvelden og at han aldri skulle hjem – han skulle videre. Det 
        skal bli svært spennende å bli med Qvenild på hans videre 
        ferd – han og musikken hans er klar for den store verden. Birger 
        Ruud introduserte verden for Kongsberg-knekken – nå kommer 
        Morten Qvenild med Kongsberg-sounden. 
         
         
        Publisert: 04.07.08
  | 
      |