Dagbladet - original article

Trioplate med en uvanlig lovende komponist.
Tekst: FREDRIK WANDRUP



CD: De tre første sporene på dette albumet er instrumentallåter fulle av poesi, stille glød, presis timing og en egen form for melankolsk skjønnhet. Som en blanding av Keith Jarretts «Belonging» og Jan Johanssons «Jazz på svenska» lyder denne vakre, minimalistiske musikken, som setter seg sterkere i systemet for hver gjennomspilling.

Deretter kommer et vokalnummer - riktignok dominert av piano, det også - men det føles ikke fullt så besnærende, selv om det er vanskelig å bestride gjennomgangslinjen: «Everyone's going to die». Nei, vi vil ha flere låter uten vokalinnslag, og får ønsket oppfylt. I to sterke nummer får vi også glødende gitarpartier ved Tom Waits-gitaristen Marc Ribot. Litt av et kupp!

Morten Qvenild er kjent gjennom arbeid for grupper som Solveig Slettahjells Slow Motion Orchestra, Susanna and the Magical Orchestra og National Bank - samtlige har dratt nytte av denne strålende pianistens kompetanse. Med små virkemidler og uten å briljere i virtuositet har trioen In The Country plassert seg som en gruppe med personlig vri på solide tradisjoner.
 

Publisert : 07.11.2006